Smøla [smø:1qa] øy og komm i MogR. Prep på, innb. smølværing. Førstebelegget er truleg i Grimnismål. I mellomalderen vanleg skrive Smyl eller Smjǫl i islandske sogehandskrifter, «i Smylen(n)e» (dat.) i Aslak Bolts jordebok ca. 1430. Magnus Olsen set norr. Smyl til same ordgruppe som smol n ‘knusingsprodukt, splintar, støv’ og mole m ‘stump, smule’ i målføra. Dette skulle da vise til at S. er omkransa av hundretals øyar, holmar og skjer, jf. at smølværingane sjølve oftast kallar S. for Fastsmøla.§§§Litt.: M. Olsen i Festskrift Kjær 1924 s. 63-64. N. Hallan i Smølaminne 1965, s. 49-51.OS¤