Hurdalen [hu:2da:¤N] norm. [hu:r2da:l’n] komm i Akersh. Prep i, innb. Hurdøling [hud2døqiM]. «Hurdardalr» 1346, «Urdudalr» 1376, «Urdadalr» fleire gonger ca. 1400. Trass i at skriftformene utan H- er dei vanlegaste i mellomalderkjelder, skal ein nok rekne med at den rette norr. forma er Hurðardalr, der førsteleddet er gen. av eit elvenamn *Hurð, som det også er spor etter andre stader i landet. Dette er formelt identisk med norr. hurð f ‘dør’ og kunne kanskje også reelt vera å forklare på same måten. Men meir truleg er det visst at elvenamnet språkleg kan ha samanheng med norr. hverfa vb ‘kverve, snu’. JS¤